Zeppelineren L20

Nedeforstående artikkel er skrevet av Engvall Pahr-Iversen i Madla Historielag og stod på trykk på side 15 i bladet "Nordvesten" - bygdebladet for Madla, desember 2008.

Nye utgaver av Nordvesten finner du på WEBstedet www.nordvesten.net - eldre utgaver finner du på WEBsiden http://www.sunde-menighet.no/Nordvesten/tabid/1804/Default.aspx

Tysk Zeppeliner endte sine dager på Sør-Sunde

Om morgenen onsdag 3. mai 1916 kom den tyske zeppelineren "L20" skeinende inn mot Rogalandskysten fra Nordsjøen. Det var dimensjoner over dette luftskipet som hadde en lengde på 160m og målte 23m i tverrmål. Inni det omfangsrike silkehylsteret  sørget 25000kbm gass for at luftskipet kunne bære en besetning på 16 mann. To motorer hver på 600 hk samt seks propeller sørget For at "L20" kunne holde en marsjfart på 75 km/t. "L20" hadde tatt av fra Schlesvig 2. mai med England som mål. "L20" skulle droppe sin last med bomber på en bro ved Firth of Forth (fjordarmen som fører inn til Edinburgh), men nådde aldri dit p.g.a. sterk sør-østlig vind. I stedet havnet luftskipet lenger nord ved innsjøen Loch Ness, og derfra ga fartøysjef, kapteinløytnant Stabbert, ordre om å legge kursen i østlig retning. Ved østkysten av Skottland ble bombene droppet, og klokka 6.00 3. mai befant "L20" seg i en posisjon øst for Orknøyene.

Stabbert innså at han ikke hadde nok drivstoff til å nå hjem til Tyskland. Han skulle treffe skip fra den tyske flåten ved Jylland. Men da Stabbert hadde beregnet at han bare hadde drivstoff igjen for fem flytimer, tok han ikke sjansen på å nå Danmark. I stedet valgte han den korteste distansen mot det norske fastlandet og navigerte sin farkost deretter. Gjennom snøkavet fikk "L20" landkjenning ved Feistein fyr utenfor, Jærkysten og nådde fastlandet ved gården Haarr på Vigrestad etter at Stabbert hadde kvittet seg med hemmelige papirer og eksplosiver. Det tyske uhyret vinglet seg deretter videre nordover langs Jæren. Luftskipet vekket voldsom oppmerksomhet da det digre grågule hylsteret passerte Sandnes i lav høyde. Ved Lura svingte zeppelineren utover fjorden og la seg på en rolig kurs, retning Holmavik sør for Dale sykehus. Luftskipet steg og sank noen ganger før den fremste gondolen slo nedi Gandsfjorden, og kapteinløytnant Stabbert, hans nestkommanderende, løytnant Schirlitz, og seks matroser jumpet overbord. Zeppelineren som nå var blitt åtte mann lettere, tok farvel med sitt våte element og seilte videre med vannet fossende ut av den fremste gondolen og med to slepetauer hengende hjelpeløst ned mot bakken - det ene med et anker i enden. Høyden var faretruende lav, noe mannskapet søkte å bøte på ved å lempe overbord all ballast og løsøre - men uten særlig suksess. Luftskipet braste nemlig sidelengs inn i Godesetnuten ("Heddå" på folkemunne) i stor fart. "L20" la seg over på siden og knakk like foran bakre gondol som falt av. Fire av mannskapet falt nå ut av gondolen.

Etter at de fire mannskapsmedlemmene var falt av på Godesetnuten, tok igjen luftskipet av og seilte videre mot vest der det omsider fant et foreløpig endeligt i Hafrsfjorden mellom Grannessletten og Liapynten. I det "L20" traff vannflaten, knakk det i to. Ryktet om zeppelineren spredte seg som ild i tørt gras over hele Nord-Jæren - noe som førte til rene folkevandringen mot høytliggende steder omkring Stavanger. Da folk skjønte at det gulgrå uhyret var styrtet i Hafrsfjorden, fant de fram biler, sykler og hestekjøretøyer og satte kursen mot Madla. "L20 " tok ut på enda en reise, denne gang til sjøs. Det bar ut Hafrsfjorden, og luftskipet tok ikke land før ved Meling (vis á vis Hestnes). Der hadde monsteret hengt seg fast i en stor stein. Soldater fra Madla sikret vraket med barduner så det skulle holde seg i ro. Sjefen for IR 8, oberst Johannesen, besluttet at han ville sprenge luftskipet, da det kunne være fare for at det ville eksplodere ved egen hjelp. Norske soldater ble plassert på Meling for å vokte vraket natten over.

Men «L20» ville videre og drev videre mot Sunde der det ble hengende fast. Det var sersjant Aalgaard som fikk ordren fra sin oberst om at han skulle sprenge luftskipet i luften. Sersjanten og hans 10 soldater fikk først et svare strev med å trenge skuelystne unger og voksne vekk fra strandlinjen. Først klokken 15:05 kunne Aalgaard  i en avstand av 120m fra "L20", gi ordre om å skyte med skarpt mot vraket. Ildsøylen fra vraket sto himmelhøyt da gassen eksploderte, og smellet hørtes godt i to mils omkrets fra Hafrsfjorden. Soldatene ble slått i bakken av heten og lufttrykket, et par av tilskuerne fikk ansiktsskader mens et par båtnaust ble antent og brant ned. Husene skalv over hele Nord-Jæren, og mange var sikre på at de bevitnet et jordskjelv. (Forkortet versjon fra Gunnar Skadbergs «Madla i Fortid»)

Fotograf: J. T. Øglænd. Kilde: Stavanger byarkiv

Fotograf: Peder Eeg, Kilde: Stavanger byarkiv

Fotograf: Peder Eeg, Kilde: Stavanger byarkiv

En smadret "L20" ved Sør-Sunde før den eksploderte