. .

Kristian Kristiansen (18.07.1915 – 18.10. 1998), gift med Ingrid Olaug Kristiansen f. Utne (07.06.1922 – 02.03.1978).


Oppveksten

Kristian Kristiansen - som ung gutt
Kristian som ung gutt på "Haugen"

Kristian ble født 17. juli 1915 som yngste barn i søskenflokken. Han vokste opp på Haugen (nå Havneveien 16) og gikk på Tananger skole i Hagakrossen i sju år. Her hadde han lærer Breiteig og Sanna Hogstad som han snakket mye om senere i livet. Etter endt barneskole gikk han på framhaldskolen på Sola.

Kristian snakket senere mye om at han ikke hadde mer utdannelse og han kalte dette for “realskolekomplekset” sitt. Dette gjorde at han leste mye på egen hånd og var meget kunnskapsrik. Han lærte seg også flere språk på egen hånd. Kristian var opptatt av ordenes betydning  og sa ofte at han var autodidakt (selvlært). Når der var diskusjon om saker sa han alltid “spør veggen” og gikk og fant frem leksikon.

I barndommen jobbet han ofte på gården hos Kristian Monsen.  Han fortalte at når han kom om morgenen for å få arbeidsoppgaver, sendte fru Monsen ham til uthuset hvor Monsen hadde morgentoalettet. Her fikk Kristian dagens oppgaver gjennom dodøren.

Forlis med Selmer Olsen

I juni 1933 tok Kristian jobb på reketråleren til Selmer Olsen. Sammen med dem var Grant Gabrielsen og en til. Reketråleren het “Bølgen” og var 52 fot lang. Under tråling utenfor Egersund sprang båten lekk. De forsøkte å pumpe uten at det lyktes, og etter en stund sank båten. Før dette hadde mannskapet laget en flåte av fire oljefat. I de 2 1/2 døgnene på flåten så mannskapet flere båter som passerte. De blusset med åpen ild om natten og gjorde anrop uten at noen så dem. Kristian fortalte også at der var spekkhuggere som svømte rundt flåten. Omsider ble de plukket opp av en svensk fiskebåt og brakt inn til Egersund. Kristian fortalte i ettertid at det var forsmedelig å bli reddet av svensker, men at det var spennende å få nye klær i klesbutikk og få gå på kafé og spise så mye de orket. Han fortalte også at båten var i dårlig stand og at om Karolius hadde vært i live hadde han neppe fått mønstre på.

Militæret

I 1936 avtjente han verneplikt i 72 dager på Madla i Rogaland infanteriregiment som mening nr. 22260/36.

I Sauda

Ellen Kristiansen + Ruth Larsen + Kristian Kristiansen - cropped
Kristian sammen med Ellen og hans første kone Ruth

I januar 1937 fikk Kristian jobb som kontormann og lagermann hos O. Rasmussen Damskips-ekspedisjon.

I august 1942 ble han ansatt hos Tollforvalteren i Sauda som dagleid tolloppsynsmann.

I mai 1945 ble Kristian ansatt som hos lensmannen i Sauda som autorisert betjent.

Under krigen giftet Kristian seg med Ruth Larsen i Sauda. Ruth var syk og døde etter kort tids ekteskap.

 

 

Idrettsmannen

Kristian var med å stifte fotballaget i Tananger – Havørn. Han var sprek og i perioden i Sauda var han med i Sauda Idrettslag.  Han tok flere idretts- og skimerker og ble autorisert som kretsdommer for offentlige stevner i friidrett.

Fiskeren

Kristian Kristiansen som ung gutt - Drar fisken - I
Allerede som ung gutt var han en ivrig fisker
Kristian Kristiansen - fiske

Kristian var svært glad i sjøen og benyttet mye av fritiden til å fiske. Han var registrert i fiskermanntallet og leverte mye fisk til fiskesalgslaget i Tananger og til Tananger Fiskemat for å spe på lønnen.

I april 1951 kjøpte han sin 22 fot motorbåt som ble registret som R-91-SO. Denne båten hadde han til tidlig på 1990-tallet da motorbåten ble satt på land hos Kystkultursamlingen.

Det var neppe noen som kunne så mange fiskeplasser eller me som Kristian kunne. Han hadde me på de fleste grunner fra Feistein i sør til Håstein i nord. Han hadde også lang erfaring i lokale strømforhold og når på døgnet fisken ville bite.

Når han var på ute og fisket pleide han også å synge korte stubber så som ”Nappa nå, bida på, adle fiskar store å små”.  På stille sommerkvelder kunne fyrvokterne på Flatholmen høre ham synge og ifølge Kristian selv var de ikke alltid like begeistret.

Kristian benyttet mange slag fiskeredskaper, men favoritten var nok dorging. Og han laget alle redskaper selv. Spesielt dypvannsdorgen var han glad i. Denne laget han av en sykkelramme hvor han kappet av trøene og monterte på fester og rull for snøret.

Hummerfisket var en annen av hans favoritter. I 1950- og 1960-årene startet hummerfiske hvert år 1. desember klokken 08.00 om morgen. Kvelden før hadde alle fiskerne i Tananger lastet båtene sine fulle med teiner og klokken 08.00 om morgen kappkjørte de ut av havnene for å sikre seg sine beste plasser. Kristian visste også mye om gode fiskeplasser og fikk som regel bra med hummer.

Kristian sa alltid at havet var friplassen hans hvor han kunne la følelsene strømme fritt.

 

Kristian Kristiansen - Agner line
Kristian agner lina
Kristian Kristiansen - fisker - Tananger havn
Her forbereder han fisket - Tananger havn i bakgrunnen

 

Tolleren

Kristian tjenestegjorde første gang hos tollvesenet i Sauda under krigen. Han tjenestegjorde fast i tollvesenet fra 1947 til han gikk av med pensjon i august 1982.

I juni 1946 fikk han fast ansettelse som tolloppsynsmann ved Sandnes tollsted. Fra desember 1947 ble han ansatt ved Stavanger tolldistrikt tolloppsynsmann II med tjeneste i Tananger. Tjenesten medførte at familien flyttet inn i tollstasjonen på Melingsiden og  gjorde at Kristian kunne være mye på sjøen og fiske. Det fulgte også egen motorbåt med stasjonen.

Da stasjonen i Tananger ble nedlagt i 1960 ble Kristian overført til tjeneste i Stavanger. Første dag på jobben nådde han ikke bussen til byen. Tilfeldigvis kom Berger Rott forbi på motorsykkelen sin. Han tok Kristian bakpå og kjørte etter bussen slik at Kristian kunne stige om bord på Jåsund og komme tidsnok til sin første arbeidsdag.

Ved nedlegging av stasjonen skulle Tollvesenet overfør motorbåten til Leirvik på Stord. Kristian påtok seg oppgaven, og lastet kone og fire barn om bord og tok to ukers tur i Ryfylke på vei til Stord. Her sov alle under presenning om bord i båten og vakte en del oppsikt på de steder de ankom.

I perioden som toller i Stavanger hadde Kristian mange forskjellige jobber. Han var med på vakter og patruljer i Stavanger havn, han tjenestegjorde i perioder på Sola Flyplass og han hadde i en periode fast tjeneste på Norsco-basen. Kristian tok også videreutdanning i tollvesenet.

1. august 1982 ble Kristian pensjonist.

Familiemannen

1947.05.24 - Ingrid Utne + Kristian Kristiansen - Bryllupsbilde
24. mai 1947 giftet Kristian seg med Ingrid Utne

Kristian traff Ingrid Olaug Utne i Sauda. Hun jobbet på den tiden på Telegrafen. Ingrid fortalte at første gang hun kom på besøk i Tananger, var Kristian på jobb i Sandnes. Hun gikk da av bussen fra Stavanger ved nåværende Tanangerhallen og satte seg på en stor stein for å vente på at Kristian skulle komme syklende fra Sandnes. Kristian kalte alltid denne steinen for ”ventesteinen”, og steinen ligger fremdeles på motsatt side av veien fra Tanangerhallen.

Kristian giftet seg med Ingrid 24. mai 1947 i Utne kirke. Sammen fikk de seks barn i perioden 1948 til 1969.

I desember 1956 overtok Kristian barndomshjemmet Høgheim, nå Havneveien 16.

Kristian var alltid tilstede for barna. Han var en god historieforteller og leste ofte fortellinger og eventyr, både for egne barn og deres venner. Han hadde også sterk tilknytning til sjøen og om somrene var det ofte på søndag holmatur med barn og med venner. Da gikk turen til Vidingsvågen på Rott, til Storekjør eller til Håstein for å nevne noen steder. Det ble kokt poteter i gryte på bål og når potetene var ferdige ble det lagt pølser på toppen for koking. Dette smakte meget bra sammen med ketchup og smør på potene. Ellers var det ofte å dorge lyr som også ble stekt i panne over åpent bål. Herfra kom begrepet ”Holmasteikt lyr” som ennå benyttes i familien for særdeles god fisk.

Han deltok også i huslige sysler med vasking av gulv og klær. Da barna var små var der vannpost ved veien nedenfor huset. Her spylte Kristian klær etter at de var vasket. Han fikk mye kjeft av andre mannfolk i Tananger for at han “ødela” for dem.

Kristian var god til å skrive rim og skrev både sanger og prologer til festlige anledninger.

Kristian var en meget åpen person og var aldri redd for å dumme seg ut. Han tok seg selv lite høytidelig.

Brynjulf Kristiansen + Kristian Kristiansen + Kjell Kristiansen + Anna Kristiansen
Kristian med Brynjulf og Kjell på fanget - ved siden av Anna - Kristians mor
Kristian Kristiansen + Ragnhild + Anna + Ellen
Kristian, Ragnhild, Anna og Ellen - utenfor huset på Haugen

Kristian hadde mange ”slåser” i dagligtalen. Om ting ikke fungerte kunne han si ”Den kan me bare sella te negrane i Afrika”. Eller når han fikk servert god mat kunne han si “å så va de ikkje ringt heller”.  Andre uttrykk han benyttet var “dingesboms”, “gukkelukk” og paranøtter ble til “negrateder”.

Kristian var en svoren avholdsmann og var med i Godtemplar i ungdommen.  Kristian fortalte at noe av årsaken lå i at han en gang i ungdommen var full og våknet opp på et jorde uten å huske noe. Han var tolerant overfor andre som drakk, men overfor barna talte han alltid avholdssaken.

Andre oppgaver

Kristian var med i Venstre og satt to perioder i kommunestyret. Han var aktiv og hadde han mange oppgaver, blant annet kan nevnes at han var med i “gadelysnemdå”, forliksrådet, sosialstyret, “forsorgen”, og skulestyret. I en periode satt han i syv utvalg.

Kristian var agent for Norske Liv fra 1965 til en stund inn i pensjonsalderen. Han var dyktig i denne jobben og fikk mange utmerkelser som beste agent.

I perioden fra 1955 til 1975 var Kristian formann i Tananger Bilselskap.

Kristian var Kystmeldemann i Kystforsvaret fra ca. 1950 til ca. 1980 da sønnen Kjell overtok denne tjeneste.

Pensjonisten

Kristian Kristiansen - på Vågen i Stavanger
Kristian på Vågen i Stavanger i en av Kystkultursamlingens båter
Kristian Kristiansen med seilbåten - II
Seilet klargjøres for turen

Da Kristian ble pensjonist i august 1982 fikk han tid til å dyrke mange av sine hobbyer. Han sa alltid at det var da han fikk skikk på tomatene i drivhuset. Han fikk også nå tid til å stelle hagen.  Om somrene var der et vell av margeritter, ringblomster, skaugum og gladioler som han kalte “aristokratene” sine.

Han fikk også nå mye tid til sin største lidenskap, fisking. Han leverte benløse fileter til familien og laget verdens beste fiskesuppe.  Og lørdager om somrene samlet hele familien og ofte venner seg rundt steinbordet i hagen for å få servert fiskesuppe. Fiskesuppen ble også gjort kjent gjennom Middagsstunden på NRK i september 1990.

Han hadde også i en periode vært opptatt av at kystkulturen i Tananger var i ferd med å forsvinne. Han hadde derfor satt i gang innsamling og restaurering av gamle gjenstander sammen med andre pensjonister. Dette medførte at Storevarden skole fikk en utstilling om Tanangers historie i 1982. Senere ble dette til Kystkultursamlingen og i 1987 fikk han og sønnen Kjell Sola Kommunes kulturpris.

Arbeidet med kystkultursamlingen førte også til at han ble hjelpelærer på Storevarden skole, og det er ikke få elever han har lært å bygge krabbeteiner og å lage dorger.

Kristian var meget opptatt av sine barnebarn.  Han tok dem med på hagearbeidet og leste historier for dem. Når han skulle skifte bleie på de små var det kort prosess med å holde dem under springen på kjøkkenet og vaske stumpen. Han serverte dem skiver oppskåret i terninger på brødfjølen. Han hadde alltid kokesjokolade på lur til de små.

I tiden som pensjonist var Kristian mye rundt på arrangementer og fortalte og leste historier. Det gikk mye i Ajax og Torvald Thu.

Kristian tilbrakte de to siste år av sitt liv på Sola Sykehjem og døde 18. oktober 1998 83 år gammel.

20.10.1998 stod dødsannonsen i Stavanger Aftenblad. Der stod også nedenforstående nekrolog.

1998.10.20 - Aftenbladet dødsannonse - Kristian Kristiansen - d1998.10.18 b1998.10.231998 - Minneord - Nekrolog - Kristian Kristiansen